Fagartikkel: Ansvarsbegrensning og risikostyring

Dynabyte Consulting vil i en serie fremover presentere ulike artikler knyttet til risiko og risikostyring. Den andre artikkelen i denne serien er om ansvarsbegrensning og risikostyring.

Kontraktens ansvarsbegrensning er ingen hvilepute, – og en ubalansert ansvarsbegrensning er ingen garanti for god nattesøvn!

Vi har tidligere vist at risiko og risikostyring er noe vi alle mer eller mindre driver med hele tiden, at hverdagen er en slags dans med risikostyring, der mye sitter i ryggmargen, tuftet på erfaring og kompetanse. For en kontraktsrådgiver er veien derfor kort til risikobasert kontraktstyring. Når man etter hvert skjønner at kontrakten er noe mer enn et administrativt verktøy, og ser muligheten til strategisk å styre sin egen måloppnåelse, vil man også kunne se at det gjennom kontrakten er muligheter til å unngå det uønskede, herunder ansvar og økonomiske forpliktelser.

Risikostyring dreier seg mye om system og struktur; å sikre en balanse mellom det å skape verdier og det å unngå feil, skader og tap, – gjennom kunnskapsbaserte beslutninger. Ansvar dreier seg om å bære følgene av en handling eller en unnlatelse. Når man begrenser et ansvar, vil dette knyttes til grunnlag og økonomisk utmåling, der en av partene eksempelvis begrenser sitt ansvar til et bestemt «tak» eller maksimumsbeløp. Det sentrale er at retten til erstatning på forhånd begrenses eller utelukkes.

Oppdragsgiver vil naturlig ha en særlig interesse i å kunne støtte seg på og stole på leverandørens faglige troverdighet i forhold til sitt behov. Leverandøren på sine side ønsker en viss forutsigbarhet og vil ha en legitim interesse i å begrense sitt ansvar i forhold til sin leveranse. En ansvarsbegrensning vil gi partene en viss forutsigbarhet og for mange sees på som en slags sikkerhetsventil dersom noe skulle gå galt. En sikkerhetsventil er imidlertid ikke en hvilepute. Her er det mange som misforstår og lett kan trå feil. Dette skal vi derfor se litt nærmere på.

I Norge har vi avtalefrihet og det er helt greit å avtale ulike former for ansvarsbegrensninger. Selv om partene nyter stor grad av frihet, er avtalefriheten imidlertid ikke ubegrenset når den kommer til ansvarsbegrensninger. Som utgangspunkt bør en være forsiktig med vidtgående ansvarsbegrensninger som fører til urimelige og umoralske resultater, eller som rokker ved den grunnleggende balanse i kontraktsforholdet. Videre vil prevensjonshensyn og hensynet til å unngå utilbørlig adferd være sentrale elementer for at man ikke aksepterer enhver form for ansvarsbegrensning. Prevensjonshensyn vil skape en forebyggende effekt, ved at kontraktsparter søker å unngå skader, hvor blant annet risiko for personsikkerhet og alvorlige forurensningsskader kan oppstå. Lojalitetskravet har fått økt betydning de senere år. En ansvarsbegrensning som strider mot lojalitetsprinsippet, vil fort kunne settes til side.

Når det gjelder utforming av ansvarsbegrensninger, kan det tenkes mange varianter, både knyttet til ansvarsgrunnlag og tapsutmåling. I forhold til ansvarsgrunnlaget, er det tradisjonelt hevdet at det ikke er adgang til å fraskrive seg ansvar for forsett og egen grov uaktsomhet, men man skal ikke se bort ifra at også simpel uaktsomhet kan virke inn på en ansvarsbegrensning.

I en voldgiftsavgjørelse fra 2013 fant Voldgiftsretten at en rådgiver hadde opptrådt uaktsomt ved utførelsen av oppdraget. Ansvarsbegrensningen ble delvis satt til side, og Voldgiftsretten uttalte blant annet at:

“Ei avgrensning av ansvaret til samla vederlag er omtrent det næraste ein kan koma ei full ansvarsfråskrivning. Skulle ei slik avgrensning utan vidare kunne gjerast gjeldande ved svikt i utføringa av den heilt sentrale oppgåva under kontrakten på dette punktet, ville det vera ei avskjering av den einaste praktiske mishaldsverknaden, og ein kunne spørje kor mykje som reelt stod att av plikta til å oppfylle avtalen”.

En ansvarsfraskrivelse ble også satt til side i en dom fra 2012. Her mente retten at en rådgiver hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk. Ansvarsfraskrivelsen ble satt til side i sin helhet under henvisning til at profesjonsutøvere ikke generelt kan fraskrive seg ansvaret knyttet til å yte en god og forsvarlig faglig bistand.

Ved vurderingen av gyldigheten av ansvarsbegrensninger er det ofte to forhold som hensyntas – partenes stilling og foreliggende forsikringsmuligheter/dekning.

Adgangen til å avtale en begrensning vil være større i forhold til profesjonelle oppdragsgivere enn forbrukere. Profesjonelle vil i større grad ha evner og forutsetninger for å selv vurdere risiko og egen rettsstilling enn en forbruker.

En oppdragstaker som inngår en kontrakt med en ubalansert ansvarsbegrensning, der utførelsen ikke samsvarer med hva oppdragsgiver kan forvente, skal ikke undervurdere risiko knyttet til gyldighet eller at konsekvensen i verste fall kan innebære at ansvarsbegrensningen helt eller delvis settes til side.

Om noe uønsket skulle inntreffe, og spørsmål om ansvar oppstå, vil partene basert på sin forventing, ofte ha en særlig interesse av å sikre egne interesser, herunder begrense sitt ansvar og sitt tap, noe som fort kan føre til uenigheter og konflikter, som igjen fører til tidkrevende og dyre prosesser. Dette kan unngås.

Vi har sagt det før, men det dreier seg om; å sikre en slags balanse mellom det å skape verdier og det å unngå feil, skader og tap, – nettopp gjennom kunnskapsbaserte beslutninger. Kunnskap hindrer oss i å gjøre samme feil to ganger. Erfaring gjør deg og de rundt deg i stand til å bli bedre. Å bruke en risikobasert tilnærming vil med andre ord kunne hjelpe oss i å opptre aktsomt, og redusere usikkerhet knyttet til en ansvarsbegrensning.

Å inngå en kontrakt er for de fleste langt fra hverdag. I næringsvirksomhet, med profesjonelle parter ligger det ofte høye forventinger, kontraktene er komplekse og betingelsene er tøffe. Uavhengig av hvilke side av bordet du befinner deg på forventes det interesse og engasjement. Det er ikke greit å ikke sette seg inn i kontrakten bestemmelser og det er ingen grunn til å slå seg til ro dersom ansvarsbegrensningen knyttes til kontraktssum eller til en rimelig fastsum. En kontrakt skal styres på samme måte som man styrer et hvert ansvarsområde, – proaktivt.

Vi har tidligere sett på risikostyring som en slags sunn fornuft og litt etterpåklokskap på forhånd.

For å vurdere risiko må man bruke relevant kompetanse og erfaring, tilnærme seg oppdraget systematisk, identifisere muligheter, avdekke uønskede hendelser, vurdere sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket kan inntreffe. Som oppdragstaker er derfor viktig å ha kontroll på oppdragets rammer, oppdragsgivers interesser og hva som skal leveres og hvordan dette bør utføres basert på forutsetningene. Med dette som utgangspunkt må man foreta en konkret vurdering av ansvarsbegrensningen og forsikre seg om at den ikke krenker fundamentale prinsipper i norsk rett eller rokker ved den grunnleggende balanse i kontraktsforholdet.

Basert på de funnene som avdekkes må det etableres tiltak som enten reduserer det uønskede eller stimulerer det ønskede. Endelig må du aktivt følge opp det du gjennom denne prosessen har avdekket og de tiltakene du har bestemt deg for gjennom utførelsen av kontrakten.

Dette er risikobasert kontraktstyring og dette er en mulighet til å begrense risiko knyttet til en ansvarsbegrensning. I tillegg vil en slik tilnærming kunne redusere usikkerhet og konflikter, sikre kontroll og øke måloppnåelsen i kontrakten.

Om man ikke sitter med kompetanse, erfaring eller kapasitet til å ivareta et slikt ansvar, vil et risikoreduserende tiltak være å overføre risikoen. Rådgivere med riktig kompetanse og erfaring vil kunne bistå med forbyggende tiltak og gi deg kontroll. Et forsikringsselskap vil kunne bistå med skadeforebyggende tiltak, og bære tapet dersom et ansvar skulle oppstå. Som en tommelfingerregel bør en kunne si at et eventuelt tap som ligger innenfor oppdragstakers forsikringsdekning, vil kunne tale mot å akseptere en ansvarsbegrensning. For erstatningskrav som ligger utenfor forsikringsplikten / dekning bør det imidlertid være adgang til å begrense ansvaret.

Om du ikke har gjort det før, men først nå skjønner at risikostyring er veien til lykke, kan jeg love deg mestringsfølelse, suksess og ikke minst god nattesøvn dersom du begynner med risikobasert kontraktstyring.

Start i det små, gjør det enkelt, lær å bruke grunnbegrepene, ta gjerne et crash kurs, bruk enkle hjelpemidler, oppnå gevinster og se resultater.

Ikke glem at lykken er størst først når du når målet du har satt deg.

 

«Hvis du setter deg mål, da er sjansen større.
Det er ikke flaks, men klare tanker som styrer deg.
Livet er et spill, alt skal passe inn, du må lære deg å tolke rollen din».

Emma Steinbakken, «Jeg glemmer deg aldri» (Rådebank).