Hva er greia med klima- og miljø i offentlige anskaffelser?

Vi nærmer oss nytt år, nye muligheter og nye bestemmelser når det gjelder klima og miljø innenfor offentlige anskaffelser. Vi opplever noe avmålt mottakelse, litt usikkerhet og enkelte signaler om at de nye bestemmelsene fremstår som noe umodne og diffuse. I denne artikkelen vil vi se litt nærmere på de nye bestemmelsene, hvordan man kan navigere seg frem, øke måloppnåelsen og sikre gode miljøgevinster.

Regulering

Årlig kjøper offentlig sektor inn varer, tjenester, samt bygge- og anleggsarbeider for om lag 740 milliarder kroner. Denne massive økonomiske aktiviteten gir det offentlige en betydelig mulighet til å påvirke markedet i en mer bærekraftig retning. En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. For å sikre at dette økonomiske volumet drar i riktig retning når det kommer til klima og miljøtiltak, er det helt naturlig å etablere noen felles spilleregler for de som driver med offentlige anskaffelser.

Anskaffelsesforskriften (FOA) §7-9, og tilsvarende bestemmelser i forsyningsforskriftens §7-9 og konsesjonskontraktforskriften §7-6, utgjør selve ryggraden i implementeringen av klima- og miljøkrav når det kommer til offentlige anskaffelser. Bestemmelsene skal hjelpe det offentlige med å hensynta klima- og miljøkrav i anskaffelsesprosessen, og vil være et av flere verktøy det offentlige kan bruke for å styrke sin rolle som en pådriver for miljøvennlig utvikling og drive bærekraftig praksis innen offentlige anskaffelser.Vi bidrar til god prosjektgjennomføring for alle våre samferdsels- og anleggsprosjekter gjennom høy kvalitet på prosjektstyring og tilliggende prosjektadministrative oppgaver.

Bestemmelsene synliggjør viktigheten av å sette klare mål, der hensikten skal være å redusere det samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning, – dette er bra, – så sant man kan enes om hva som ligger i begrepene, spesielt med tanke på bærekraft. Videre sier bestemmelsene noe om vekting, samt prioritering av tildelingskriterier, – dette er også bra, så sant man holder tunga rett i munnen, er tydelige i forhold til lovens formål og lar seg inspirere til å utforme konkrete, målbare klima- og miljøkrav, se mer om dette under. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. I forhold til hvordan det offentlige tidligere har hensyntatt klima og miljø i sine anskaffelser, er dette forholdsvis radikalt, – det trenger vi, men om det gir forventede effekter blir spennende å seresultatet av. Dersom det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan 30%-regelen mykes litt opp med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, – dette er positivt, kanskje spesielt for en oppdragsgiver som trenger litt fleksibilitet når det kommer til krav og kriterier.

Rettslige utfordringer knyttet til klima- og miljøkrav:

Mange av dem som lar seg forstyrre av nye bestemmelser, bærer ofte på en usikkerhet. Ikke sjelden knytter denne usikkerheten seg til hvordan regelverket skal forstås og praktiseres, for ikke å møte rettslige utfordringer. 

Når det kommer til faktiske utfordringer, har vi foreløpig ikke så mange konkrete saker eller klager å vurdere ut ifra. Dette stopper imidlertid ikke en proaktiv anskaffelse- og kontraktsrådgiver. I slike situasjoner vil en risikobasert tilnærming kunne hjelpe. Ved å kartlegge eller identifisere potensielle uønskede hendelser, vurdere sannsynligheten og konsekvensen av disse hendelsene, vil man faktisk kunne etablere et rettslig risikobilde. Basert på egen aksept av risiko vil man kunne bruke dette risikobildet til å etablere eventuelle risikoreduserende tiltak, som ikke bare vil fjerne eller redusere usikkerhet, det vil i beste fall også kunne øke måloppnåelsen med tanke på den nye reguleringen og ikke minst sikre klima og miljøgevinster. Under følger noen eksempler der det kan foreligge usikkerhet, som det kan være hensiktsmessig å ta en nærmere kikk på og eventuelt vurdere risikoreduserende tiltak opp mot. Det er verdt å påpeke at risiko og tilliggende usikkerhet vil kunne variere i omfang og kontekst, og de faktiske konsekvensene vil naturlig kunne variere avhengig av den konkrete sak. Det må alltid gjøres en selvstendig og konkret vurdering i forhold til egen situasjon og risikoappetitt.  

Definisjoner:

Klima og miljøkrav kan undertiden fremstå som uklare og bli misforstått dersom de ikke settes i kontekst og formuleres riktig. Oppdragsgiver bør derfor gjøre seg kjent med sentrale begreper og påse at begrepene brukes på riktig måte ved utforming av konkrete klima- og miljøkrav. 

Forholdsmessighet: 

Klima og miljøkrav kan fremstå som uforholdsmessig eller urimelig i forhold til kontraktens formål. Oppdragsgiver bør derfor vurdere om klima- og miljøkravet er proporsjonalt med kontraktens formål og om det er rimelig å pålegge leverandøren slike krav.

Relevans til anskaffelsen? 

Klima og miljøkrav kan fremstå som mindre eller ikke direkte relevante for den aktuelle anskaffelsen. Oppdragsgiver bør derfor vurdere hvorvidt klima- og miljøkravene er nødvendige og direkte knyttet til det produktet eller den tjenesten som anskaffes.

Manglende klare målemetoder:

Klima og miljøkrav kan mangle klare og objektive målemetoder. Oppdragsgiver bør derfor vurdere om klima- og miljøkravene er tilstrekkelig klare og objektive for leverandørene å oppfylle. Oppdragsgiver bør også vurdere når kravet må være oppfylt; på tilbudstidspunktet, ved kontraktens oppstart, eller underveis i kontraktsperioden.

Vekting: 

Klima og miljøhensyn i tildelingskriteriene må skilles fra klima og miljøkrav i kravspesifikasjon. Oppdragsgiver kan vurdere å erstatte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette klart gir en bedre klima- og miljøeffekt. Oppdragsgiver kan også vurdere om det er mulig å kombinere bruken av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen så lenge de øvrige forpliktelsene er oppfylt.

Overholdelse av internasjonale handelsavtaler:

Strenge klima og miljøkrav kan komme i konflikt med internasjonale handelsavtaler. Du bør derfor vurdere om klima- og miljøkravene er i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til internasjonale handelsavtaler. Dette kan være spesielt utfordrende når det er et påstått misforhold mellom miljøhensyn og handelsforpliktelser.

Konkrete og målbare klima- og miljøkrav:

For å sikre at klima- og miljø ikke bare forblir gode intensjoner, er det viktig at kravene er målbare, i så fall må de kunne kvantifiseres og vurderes på en objektiv måte. I et anskaffelses- og kontraktsperspektiv, vil målbare kriterier og krav kunne stimulere til bedre forholdsmessighet, økt forutsigbarhet, mer likebehandling og muligens bidra til enda mer og bedre konkurranse. Under utførelse eller gjennomføring av kontrakten vil slike krav også kunne stimulere til bedre dynamikk mellom partene, færre misforståelser og redusert antall konflikter, som antagelig vil kunne gi store gevinster, forhåpentligvis også knyttet til klima og miljø.

Konkrete og målbare klima- og miljøkrav vil kunne være en avgjørende faktor for å oppnå reell fremgang mot bærekrafts mål og for å sikre tilstrekkelig innsats for at miljøvennlige tiltak er effektive og etterprøvbare. Målbare krav vil også kunne gjøre det enklere for en oppdragsgiver å sammenligne ulike produkter eller tjenester og ta riktige valg i omfattende og kompliserte anskaffelser.

Under følger noen eksempler på miljø- og klimakrav som både er konkrete og målbare.

Reduksjon av karbonavtrykk:

Krav: Leverandøren må redusere og rapportere sitt totale karbonavtrykk knyttet til produksjon og transport. Måling: Angi spesifikke måleenheter, for eksempel CO2-ekvivalenter per enhet produsert vare eller levert tjeneste.

Andel resirkulert materiale: 

Krav: Produktet må inneholde en minimumsandel av resirkulert materiale, for eksempel plast, papir eller metall. Måling: Angi den prosentvise andelen resirkulert materiale i forhold til totalvekten av produktet.

Energieffektivitet:

Krav: Elektroniske maskiner eller utstyr må oppfylle spesifikke energieffektivitetsstandarder. Måling: Bruk standardiserte energimerkingssystemer og spesifikke energibrukstall for å evaluere leverandørens produkter.

Sertifiseringer for bærekraft:

Krav: Leverandøren må ha relevante sertifiseringer som ISO 14001 for miljøstyring eller andreanerkjente bærekraftstandarder. Måling: Verifisering av gyldige sertifikater og regelmessige revisjoner av leverandørens praksis knyttet til bærekraft.

Avfallshåndtering:

Krav: Leverandøren må presentere en plan for effektiv avfallshåndtering og reduksjon avavfallsmengder. Måling: Vurder effektiviteten av avfallshåndteringsplanen ved å analysere kvantitative data om avfallsproduksjon og resirkulering.

Livssykluskostnader (LCC): 

Krav: Produktet eller tjenesten må ha lave livssykluskostnader, inkludert produksjon, bruk ogavhending. Måling: Evaluer totale kostnader over produktets eller tjenestens livssyklus, inkludert energiforbruk, vedlikehold og avhending.

Bruk av fornybar energi:

Krav: Leverandøren må bruke en spesifisert andel fornybar energi i produksjonsprosessen. Måling: Kontroller faktiske forbruksdata og sertifikater som bekrefter bruk av fornybar energi.

Trender hos offentlige innkjøpere:

 

Offentlige innkjøpere står overfor økende press for å innføre klima- og miljøkrav og følge bærekraftige trender. Under følger noen nøkkelområder og trender knyttet til klima- og miljøkrav hos offentlige innkjøpere. Trendene indikerer at offentlige innkjøpere blir stadig mer proaktive i å adressere miljøutfordringer og innlemme bærekraft i sine anskaffelsesstrategier. Dette reflekterer et bredere globalt skifte mot en mer ansvarlig og bærekraftig forvaltning av ressurser.

Innføring av ambisiøse miljømål:

Offentlige innkjøpere setter stadig mer ambisiøse miljømål, både i forhold til utslippsreduksjon, bruk av resirkulerte materialer og annen bærekraftig praksis. Dette kan omfatte mål knyttet til karbonnøytralitet, ressursøkonomi og energieffektivitet. 

Sirkulær økonomi og avfallsreduksjon: 

Økt fokus på sirkulær økonomi og tiltak for å redusere avfall. Dette inkluderer krav om design for gjenbruk, resirkulering og forlengelse av levetiden til produkter. 

Større vekt på livssyklusvurderinger:

Økt bruk av livssyklusanalyser (LCA) for å vurdere den totale miljøpåvirkningen av produkter og tjenester gjennom hele deres levetid. Dette gjør det mulig å ta informerte beslutninger basert på helhetlige vurderinger. 

Biodiversitetskrav:

En økende tendens til å inkludere krav knyttet til bevaring av biodiversitet og ansvarlig arealbruk i anskaffelsesprosesser, spesielt for prosjekter som involverer bygging og infrastruktur.

Bruk av innovative anskaffelsesmetoder:

Eksperimentering med innovative anskaffelsesmetoder som dynamisk innkjøpsordning, belønningsbaserte kontrakter, og andre tilnærminger som stimulerer leverandører til å tilby bærekraftige løsninger. 

Økt fokus på leverandørdialog og samarbeid: 

Økt betoning av samarbeid og dialog med leverandører for å identifisere og implementere bærekraftige løsninger. Dette inkluderer muligheter for innovasjon og samarbeid for å oppnå felles miljømål. 

Strengere krav til sertifiseringer og miljømerker:

Økt bruk av krav til sertifiseringer og miljømerker som bevis på at leverandører oppfyller visse miljøstandarder og -praksiser. Dette forenkler identifikasjonen av bærekraftige produkter og tjenester. 

Økt fokus på klimavennlige transportløsninger: 

For anskaffelser knyttet til transport, ser man en økt vektlegging av klimavennlige transportalternativer, elektrifisering av flåter og krav om lavutslippsløsninger. 

Digitalisering for effektiv miljøstyring:

Økt bruk av digitale verktøy og plattformer for å administrere og overvåke miljøpåvirkningen av anskaffelser, inkludert sporbarhet og rapportering av miljøytelse. 

Økende oppmerksomhet på sosial bærekraft:

Sammen med klima- og miljøkrav ser man også en økt oppmerksomhet på sosial bærekraft, inkludert krav til etisk forretningspraksis, arbeidsforhold og inkludering.

Internasjonalt samarbeid om bærekraft:

Økt samarbeid med internasjonale organisasjoner og initiativer for å harmonisere tilnærminger og standarder for bærekraft i anskaffelser. 

Greia med klima og miljø i offentlige anskaffelser dreier seg mye om å sikre tilstrekkelig kompetanse, være systematisk og strukturert og ikke minst forankre et mindset som stimulerer til å oppnå gode miljøgevinster. Om du ennå ikke har kommet i gang med forberedelsene, begynn med risikobasert anskaffelse- og kontraktsstyring. Start i det små, gjør det enkelt, lær å bruke grunnbegrepene, ta gjerne et crash kurs, bruk enkle hjelpemidler, oppnå gevinster og se resultater, – kanskje til og med julen kan bli litt bedre.