Innsikt/blogg

Hva skjer når kritisk infrastruktur svikter – og det ikke finnes en rask hyllevareløsning? For virksomheter innen vann, energi, transport, havn og annen kritisk infrastruktur er dette ikke et hypotetisk spørsmål. Infrastruktur tar tid å bygge, er kostbar å erstatte og er ofte avhengig av komplekse, globale leverandørkjeder. Når noe først går galt, kan konsekvensene bli både langvarige og svært kostbare – og langt mer omfattende enn mange er klar over.

Høyesterett skal nå behandle anken i en sak om en prosjektleder i entreprenørbransjen (LG-2025-4886). Spørsmålet er om han hadde en «særlig uavhengig stilling», eller om han hadde krav på overtidsbetaling. For kunnskapsbedrifter er dette mer enn en arbeidsrettslig detalj; det er et varsel om økte krav til etterlevelse, sporbarhet og ansvarlig virksomhetsstyring. For hvordan kan du som oppdragsgiver kontrollere fakturaen, når leverandøren ikke engang fører timer for sin egen prosjektleder?

Byggherren har kuttet mengdene med 30 prosent. Du tenker: «Greit, da kutter jeg ned til underentreprenøren også». Men nei – det fungerer ikke sånn. Vi har sett denne tilnærmingen flere ganger, og altfor ofte ender det med at hovedentreprenør blir sittende igjen med millionregningen. For byggherre kan dette også slå tilbake: Når entreprenørens kontraktskjede ikke henger sammen, øker risikoen for forsinkelser, kvalitetstap og lange sluttoppgjør.

Offentlige anskaffelser er i endring. Med Prop. 147 L (2024–2025) og forslaget til ny anskaffelseslov ser vi i Dynabyte at seriøsitetsarbeidet er i ferd med å flytte seg fra vedlegg og intensjoner – til kjernen av prosjekt- og kontraktstyringen. Det merkes allerede i bygge- og anleggsprosjekter der krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold møter en presset hverdag, lange kontraktskjeder og tøffe marginer.

Vi er stolte av å kunne dele at Dynabyte Consulting AS nå har etablert en egen elektroavdeling – med et tydelig mål: å styrke leveranseevnen vår i komplekse samferdselsprosjekter.
Den nye elektroavdelingen bygger videre på Dynabytes erfaring innen prosjektstyring, prosjektering og byggeledelse, risiko (RAMS), innkjøp og kontrakt. Slik kan vi tilby et mer helhetlig lag rundt prosjektene – fra tidligfase til ferdigstillelse.

Vi ser tilbake på året som har gått – på blogginnleggene vi har skrevet og tilbakemeldingene vi har
fått fra dere som leser. Det både gleder og varmer, særlig i disse tider, å oppleve at vi bidrar til å
gjøre hverdagen litt enklere for alle dere som står midt i kontrakter, anskaffelser, prosjekter, risiko
og krevende beslutninger.
Bloggen vår har aldri vært ment som et utstillingsvindu for oss som selskap, men som et
arbeidsverktøy for deg som faktisk skal få ting til å fungere i praksis.

Det dukker stadig opp nye RFI-er, det diskuteres plattformer, og kravlistene fylles med ord som «moderne», «standardisert» og «KI-klar». Skal alle plutselig ha nytt KGV? Midt i systemjakten er det kanskje grunn til å stille noen erfaringsbaserte spørsmål: Vet vi egentlig hvordan et godt konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) burde være – prosessuelt, anskaffelsesfaglig, juridisk og ikke minst praktisk? Har de som nå utvikler verktøyene tilstrekkelig erfaring med reelle offentlige anskaffelser til å forstå hva som faktisk avgjør om en prosess imøtekommer regelverkets krav og partenes legitime behov, og i beste fall står seg i møtet med KOFA og domstolene?

Konfliktnivået i bygg- og anleggsnæringen har vært for høyt så lenge de fleste kan huske. Sluttoppgjør som drar ut, advokattimer som spiser marginene, prosjekter som lammes av uenighet i stedet for å drives frem av samarbeid – dette er ikke unntak, men velkjente mønstre. Samtidig ligger produktivitetsutviklingen betydelig bak resten av fastlandsøkonomien. Det er ikke tilfeldig.

Debatten om gratisarbeid i offentlige anskaffelser er ikke ny, men høyst aktuell. Krav om ferdig utviklede konsepter, skisser eller løsningsforslag før kontrakt tærer på tilliten mellom oppdragsgiver og leverandørmarkedet. Det reduserer reell konkurranse og favoriserer aktører som har økonomisk handlingsrom til å levere omfattende arbeid uten garanti for kompensasjon. Som rådgiver med lang erfaring fra offentlige anskaffelser ønsker vi å bidra med noen faglige og, forhåpentligvis, balanserte tanker: hvorfor dette skjer – og hvordan det kan løses innenfor regelverket.

Fornebubanen viser vei for karbonfanget betong. Når det offentlige bruker sin innkjøpsmakt strategisk, kan resultatene bli banebrytende – ikke bare for enkeltprosjekter, men for hele næringer.
Et tydelig eksempel finner vi i Fornebubanen-prosjektet i Oslo, hvor en av de første kommersielt tilgjengelige betongløsningene med sement produsert ved fullskala karbonfangst (CCS) nå tas i bruk. Dette er et historisk skifte for byggebransjen – og et direkte resultat av at klima og bærekraft har fått en sentral plass i offentlige anbudsprosesser.

Offentlige anskaffelser er ikke en skrivebordsøvelse. Det er en balansekunst i fart, der du skal hente ut mest mulig verdi for fellesskapet samtidig som konkurransen oppleves rettferdig og forutsigbar. Handlingsrommet er reelt: du kan stille behovsnære krav, bruke kvalitative kriterier, holde dialog og forhandle. Samtidig står grunnpilarene fast: likebehandling, gjennomsiktighet og lojalitet til konkurransegrunnlaget. Nettopp i møtet mellom fleksibilitet og forutsigbarhet ligger oppdragsgiverens hverdag – og muligheten til å lykkes bedre.

Å lede store anskaffelsesprosjekter i dag er en helt annen øvelse enn for bare få år siden. Der gårsdagens ledelse i stor grad handlet om å følge regelverket og sikre etterlevelse, handler ledelse nå om å balansere ambisjoner, teknologi, samarbeid og samfunnshensyn – uten å miste styringen på selve gjennomføringen. Prosjektene har også vokst i omfang; anskaffelser som tidligere ble betraktet som avgrensede interne behov, er i dag blitt strategiske verktøy for å realisere politiske satsinger, fra grønn omstilling til digitalisering.