Neste steg i seriøsitetsarbeidet: Slik flyttes samfunnsansvar inn i kontraktsstyringen

Offentlige anskaffelser er i endring. Med Prop. 147 L (2024–2025) og forslaget til ny anskaffelseslov ser vi i Dynabyte at seriøsitetsarbeidet er i ferd med å flytte seg fra vedlegg og intensjoner – til kjernen av prosjekt- og kontraktstyringen. Det merkes allerede i bygge- og anleggsprosjekter der krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold møter en presset hverdag, lange kontraktskjeder og tøffe marginer.

Fra formaliteter til kjerneoppgave i prosjektene

På mange byggeplasser er ID-kort, mannskapslister og HMS-rutiner blitt hverdagskost. Neste som blir «standard», er krav og kontroller knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det vil merkes i konkurransegrunnlagene, i dokumentasjonsflyten – og i risikoen for sanksjoner når noe svikter i underentreprenørkjeden.

Vi i Dynabyte ser allerede konturene av dette i oppdrag vi bistår i: flere seriøsitetskrav, mer innsyn i kjeden og større forventninger til at systemer og rutiner faktisk brukes i prosjektet – ikke bare beskrives i tilbudet.

Med Prop. 147 L (2024–2025) og forslag til endringer i anskaffelsesloven peker utviklingen mot at seriøsitet ikke lenger først og fremst blir et vedlegg eller en formulering i kontrakten, men en integrert del av prosjektstyringen. Endelig innhold og ikrafttredelse avhenger av Stortingets behandling, men retningen er tydelig: kravene blir mer systematiske, mer risikobaserte – og vanskeligere å behandle som «nice to have».

Bygg- og anleggsbransjen trekkes ofte frem som en hovedarena for arbeidslivskriminalitet i Norge. Nettopp derfor kan bransjen også bli en av de viktigste arenaene for å sikre anstendige arbeidsforhold og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i praksis. Spørsmålet er ikke bare hva loven kommer til å si, men hva den kommer til å gjøre med forventningene i markedet: hvordan offentlige byggherrer stiller krav, hvordan seriøse entreprenører konkurrerer, og hvordan avvik håndteres når de oppstår.

Tre grep som flytter samfunnsansvar inn i kontraktsstyringen

I proposisjonen foreslås tydeligere rammer på tre områder som er særlig relevante for bygg og anlegg: strategi og rutiner, menneskerettigheter/anstendige arbeidsforhold og krav til sanksjoner. Dette kan høres ut som «mer juss», men i praksis handler det om noe langt mer håndfast: hvem som får kontrakten, hvordan prosjektet følges opp, og hvem som bærer risikoen når kjeden ikke er under kontroll.

§ 5a – anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for samfunnshensyn

Forslaget innebærer at offentlige oppdragsgivere skal ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn. Poenget er ikke å produsere et dokument for arkivet, men å etablere et styringsverktøy: Hvordan vurderes risiko? Når skal det stilles krav? Hvilke kontroller gjennomføres – og hva skjer dersom man faktisk avdekker brudd?

For leverandørmarkedet kan dette bety mer forutsigbarhet: Når oppdragsgiver har en tydelig strategi og rutiner, blir kravene mindre personavhengige og mer konsekvente. Samtidig blir det også mer forpliktende: «Sånn gjør vi det» blir vanskeligere å erstatte med «vi tar det underveis».

I vår rådgivning ser vi at de som lykkes her, kobler anskaffelsesstrategien til konkret prosjektstyring og logistikk: hvem gjør hva, når og med hvilke data.

§ 5m – grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Lovforslaget peker mot en tydeligere forventning om at oppdragsgiver, særlig der det foreligger relevant risiko, skal vurdere hvordan brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan forebygges og motvirkes gjennom anskaffelsen. I bygg- og anleggsprosjekter vil risikobildet ofte gjøre det krevende å begrunne en helt passiv tilnærming.

Dette bør ikke forstås som at «alt» blir likt i alle kontrakter, eller at oppdragsgiver må kontrollere «alt» hele tiden. Men det forsterker et budskap som seriøse aktører har etterlyst lenge: konkurranse på pris skal ikke i praksis bli konkurranse på sosial dumping. Når leverandører kutter hjørner på lønn, arbeidstid, innleie eller HMS, får de et kunstig kostnadsfortrinn – og det forplanter seg i hele markedet.

For oss som jobber med både innkjøp, kontrakt og logistikk, betyr dette at kravene må oversettes til praktiske kontrollpunkter og informasjonsflyt i kontraktskjeden – ikke bare til nye paragrafer i konkurransegrunnlaget.

§ 5m – grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Lovforslaget peker mot en tydeligere forventning om at oppdragsgiver, særlig der det foreligger relevant risiko, skal vurdere hvordan brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan forebygges og motvirkes gjennom anskaffelsen. I bygg- og anleggsprosjekter vil risikobildet ofte gjøre det krevende å begrunne en helt passiv tilnærming.

Dette bør ikke forstås som at «alt» blir likt i alle kontrakter, eller at oppdragsgiver må kontrollere «alt» hele tiden. Men det forsterker et budskap som seriøse aktører har etterlyst lenge: konkurranse på pris skal ikke i praksis bli konkurranse på sosial dumping. Når leverandører kutter hjørner på lønn, arbeidstid, innleie eller HMS, får de et kunstig kostnadsfortrinn – og det forplanter seg i hele markedet.

For oss som jobber med både innkjøp, kontrakt og logistikk, betyr dette at kravene må oversettes til praktiske kontrollpunkter og informasjonsflyt i kontraktskjeden – ikke bare til nye paragrafer i konkurransegrunnlaget.

Dette er ikke bare compliance – det er konkurranse og kontraktsrisiko

Sett fra entreprenørens ståsted vil utviklingen typisk innebære:

• mer detaljerte og bindende konkurransegrunnlag fra offentlige byggherrer
• flere kontroller og økt innsyn, også nedover i underentreprenørkjeden
• økt risiko for økonomiske konsekvenser dersom det avdekkes brudd, særlig i kjeden
• men også et tydeligere vern mot useriøs priskonkurranse, der dokumentert styring kan brukes aktivt som konkurransefortrinn

Dette er grunnen til at temaet angår langt flere enn «HR» og «juridisk». Det påvirker margin, fremdrift, omdømme og tvisterisiko. Og det påvirker hvordan man bygger et tilbud som oppdragsgiver faktisk tør å velge.

Seriøsitet som menneskerettighetsarbeid – og hvorfor bygg og anlegg blir testarenaen

Byggenæringen har lenge levd med seriøsitetskrav som ID-kort, krav knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, lærlingekrav, begrensninger i kontraktsledd og krav til bankbetaling. Med lovforslaget blir slike tiltak tydeligere satt inn i en ramme der de forstås som del av arbeidet for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Utviklingen ses også i sammenheng med åpenhetsloven og internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv, som OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Summen er ikke at bransjen «får et nytt moralsk prosjekt», men at forventningen til styring, dokumentasjon og oppfølging blir tydeligere – og mer etterprøvbar.

Det er heller ikke tilfeldig at bygg og anlegg står sentralt. Bransjen har høy aktivitet, lange kontraktskjeder og press på tid og pris. Nettopp derfor er det også her kontrollmekanismer – hvis de er praktisk innrettet – kan gi størst effekt.

For offentlige byggherrer: fem grep som bør på plass

Skal dette fungere i praksis, må oppdragsgiver rigge seg før kravene «treffer» prosjektorganisasjonen:

• Gå gjennom anskaffelsesstrategien: Er målene konkrete nok til å styre store bygg- og anleggsprosjekter?
• Etabler og dokumenter risikobaserte rutiner: Hvilke kontrakter og kontraktsledd har høyest risiko?
• Oppdater kontraktsmaler: Har dere tydelige og operative hjemler for oppfølging og egnede sanksjoner?
• Bygg kompetanse i prosjektorganisasjonen: Vet byggeledere og kontrollressurser hva de skal se etter – og hvordan funn skal håndteres kontraktsmessig?
• Planlegg ressurser: Kontroll krever tid. Uten planlagte stikkprøver og revisjoner blir det lett tilfeldig og reaktivt.

Et enkelt prinsipp bør stå fast: krav uten kontrollplan mister effekt, og kontroll uten kontraktshjemler skaper konflikt.

For entreprenøren: fire tiltak som både reduserer risiko og styrker markedsposisjon

For entreprenørledelsen er spørsmålet hvordan man operasjonaliserer dette uten å bygge et nytt byråkratilag. Fire tiltak peker seg ut:

1. Helsesjekk av interne rutiner og systemer. Kan dere raskt dokumentere lønn, arbeidstid, HMS og innleie per prosjekt? Er rutinene skriftlige, forståelige og faktisk i bruk – eller lever de bare som policy?
2. Strammere kontroll med underentreprenører. Standardiser prekvalifisering og valg av UE gjennom faste sjekklister. Definer minimumsdokumentasjon før kontrakt, og etabler planlagte stikkprøver i kjeden – før avvik kommer via byggherrekontroll, tilsyn eller media.
3. Strukturert dokumentasjonsflyt per prosjekt. Rydd i prosjektmappene: én struktur for UE-kontrakter, attestasjoner, lønns-/arbeidsvilkårsdokumentasjon og gjennomførte kontroller. Digitalisering kan redusere tidsbruk og gjøre innsyn håndterbart.
4. Strategisk bruk av seriøsitet i tilbudsarbeidet. Beskriv kort og konkret hvordan dere kontrollerer UE-kjeden og sikrer anstendige vilkår. Når oppdragsgiver opplever lavere risiko, blir seriøsitet et konkurranseparameter – ikke en kostnadspost.

Fra enkeltsaker til forebygging: hvordan vi i Dynabyte jobber med dette

Bak tilsynssaker om ulovlige arbeidsvilkår, fiktive selskaper og grove HMS-brudd ligger det ofte forhold som også kan forstås som brudd på retten til anstendig arbeid og et trygt arbeidsmiljø. Med utviklingen i anskaffelsesregelverket blir sammenhengen mellom seriøsitet og menneskerettigheter tydeligere i kontrakts- og styringsrammene rundt offentlige prosjekter.

Effekten kommer likevel ikke av lovtekst alene. Den kommer av det som skjer i prosjektene: i kravstillingen, i kontrakten, i planleggingen av logistikk og bygglogistikk – og i den konsekvente håndteringen av avvik.

I Dynabyte kombinerer vi kompetanse på offentlige anskaffelser og kontrakt med praktisk erfaring fra prosjektledelse, byggledelse, logistikk og risikostyring. Vår erfaring er at seriøsitetsarbeidet lykkes best når:

• kravene er tydelig forankret i strategi og kontrakt
• kontrollpunktene er realistiske i prosjektets hverdag
• avvik håndteres konsekvent, men med blikk både for juss, fremdrift og samarbeid

Neste steg i seriøsitetsarbeidet handler derfor ikke bare om å unngå enkeltsaker, men om å profesjonalisere kontraktsstyringen og gjøre konkurransen mer rettferdig. De aktørene som tar grepet nå – med praktiske rutiner, ryddige kontraktsmekanismer og reell kontroll i kjeden – vil stå

bedre rustet når forventningene skjerpes ytterligere. Og kanskje viktigst: de bidrar til at offentlige milliarder faktisk bygger mer enn bygg. De bygger et arbeidsliv det går an å stå inne for.