Fornebubanen – et historisk skifte for byggebransjen 

Fornebubanen viser vei for karbonfanget betong. Når det offentlige bruker sin innkjøpsmakt strategisk, kan resultatene bli banebrytende – ikke bare for enkeltprosjekter, men for hele næringer. 

Et tydelig eksempel finner vi i Fornebubanen-prosjektet i Oslo, hvor en av de første kommersielt tilgjengelige betongløsningene med sement produsert ved fullskala karbonfangst (CCS) nå tas i bruk. Dette er et historisk skifte for byggebransjen – og et direkte resultat av at klima og bærekraft har fått en sentral plass i offentlige anbudsprosesser. Inspirasjon: Aftenposten

Fra ambisjon til handling

Bygg- og anleggssektoren står for en betydelig andel av Norges samlede klimagassutslipp, og betong er blant de største bidragsyterne. Sementproduksjon alene anslås å utgjøre rundt 7–8 prosent av de globale CO₂-utslippene. Derfor er det et gjennombrudd når Heidelberg Materials Norge nå kan levere evoZero, en betong produsert med karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), til et av Norges største offentlige infrastrukturprosjekter.

Målrettede krav til bærekraft

Teknologien fanger CO₂ direkte fra sementproduksjonen – selve hjertet av utslippsutfordringen i betongindustrien. Resultatet er en betong med opptil om lag 90 prosent lavere utslipp i produksjonsfasen (A1–A3)) sammenlignet med tradisjonell referanseproduksjon, avhengig av resept og forutsetninger. At dette nå skjer i et offentlig prosjekt, er ingen tilfeldighet. Det er et resultat av målrettede krav til bærekraft i offentlige anskaffelser.

Fornebubanen – et levende laboratorium for grønn omstilling Ved Skøyen stasjon i Oslo støpes nå strukturer med evoZero-betong i et stort offentlig infrastrukturprosjekt. Fornebubanen fungerer dermed som et levende laboratorium for grønn teknologi – et konkret bevis på at klimakrav i offentlige kontrakter ikke bare driver kostnader, men driver innovasjon.

Prosjektet viser hvordan klimaambisjoner kan omsettes i reelle utslippskutt når offentlige byggherrer stiller tydelige krav. Kravene om dokumentert klimafotavtrykk, lavutslippsmaterialer og miljøvennlige løsninger i anbudsprosessen tvang leverandørkjeden til å tenke nytt – og åpnet døren for teknologier som tidligere ble sett på som for langt fremme.

Heidelberg Materials settere ny global standard

Bak den banebrytende løsningen står Heidelberg Materials Norge, som nå er i ferd med å fullføre byggingen av et fullskala karbonfangstanlegg for sementindustrien i Brevik. Når anlegget settes i drift, vil det kunne fange rundt 400 000 tonn CO₂ i året – et kvantesprang for en av verdens mest utslippsintensive næringer.

Dette er ikke bare en norsk suksesshistorie. Det er et globalt referanseprosjekt som allerede vekker interesse i byggebransjen internasjonalt. Å være tidlig ute med en karbonfanget betongløsning gir Norge et tydelig konkurransefortrinn, både industrielt og miljømessig.

Innkjøpsmakt som klimaverktøy

Historien om evoZero og Fornebubanen viser hvordan statlig innkjøpsmakt kan bli et av våre viktigste klimaverktøy. Når offentlige byggherrer stiller krav til miljøprestasjon, skaper de et marked for løsninger som ellers kunne blitt liggende i forskningsfasen i mange år.

Et krav i et anbud, kan utløse enorme ringvirkninger

Leverandører investerer i ny teknologi, forskningsmiljøer får økt relevans, og konkurransen flyttes fra pris alene til kvalitet, innovasjon og bærekraft.

For samfunnet betyr det at hver krone brukt i offentlige prosjekter også bidrar til å bygge en grønnere økonomi. Det offentlige står for innkjøp av varer og tjenester for over 650 milliarder kroner årlig i Norge – et beløp som gir en enorm påvirkningskraft dersom det brukes målrettet.

En ny standard for bærekraft i anbud Fornebubanen og Heidelberg Materials viser at klimakrav i offentlige anbud ikke bare er idealisme – det er praktisk klimapolitikk i aksjon. Prosjektet setter en ny standard for hvordan store byggeprosjekter kan gjennomføres med drastisk lavere utslipp.

Tidligere fokuserte byggebransjen primært på energieffektivitet i driftsfasen. Nå flyttes fokus mot materialenes klimagassutslipp i produksjonsfasen – det som kalles innebygget karbon. Det er her de største kuttene nå kan tas.

Ved å premiere dokumenterbare utslippsreduksjoner og innovative løsninger i anbudsevalueringen, bidrar det offentlige til at klimavennlige produkter faktisk når markedet. Dette gir både grønne arbeidsplasser, økt teknologieksport og reduserte nasjonale utslipp.

Fra symbolpolitikk til systemendring Heidelberg Materials’ levering av evoZero-betong til Fornebubanen representerer derfor mer enn bare et teknologisk gjennombrudd. Det markerer en strukturell endring i hvordan vi bygger og tenker om materialbruk. Det viser at null- og lavutslippsløsninger ikke bare er visjoner, men kan realiseres – her og nå.

Når offentlige prosjekter prioriterer bærekraft i praksis, sender det et tydelig signal til hele næringen: Fremtidens markeder vil belønne de som tenker grønt, investerer i teknologi og tør å gå foran.

En ny æra i norsk bygge- og anleggsvirksomhet

En vei videre – og et løfte Fornebubanen-prosjektet gir håp om en ny æra i norsk bygge- og anleggsvirksomhet, der miljøkrav ikke lenger ses som byrder, men som drivkrefter for innovasjon og verdiskaping. Med karbonfangst i betongproduksjon tar vi et reelt skritt mot et lavutslippssamfunn – og viser at statlige krav faktisk kan endre industrien fra innsiden.

Når man bygger morgendagens infrastruktur med noen av verdens mest klimavennlige materialer, viser det at Norge ikke bare følger utviklingen – men leder den.