Innsikt/blogg

Offentlige bygg- og anleggsprosjekter er blant samfunnets viktigste investeringer. De former byer, knytter regioner sammen og legger grunnlaget for verdiskaping i generasjoner. Samtidig vet vi at mange prosjekter preges av konflikter, omkamper og unødvendig friksjon.
Men dette er ikke en uunngåelig del av komplekse prosjekter. Tvert imot: De beste prosjektene viser at det er fullt mulig å få til noe annet – bedre samspill, høyere måloppnåelse og mer motiverende arbeidshverdager.

Høyesterett sender nå et tydelig signal: Slik gjør man det ikke. Risiko skal ikke dokumenteres bort i det skjulte – den må håndteres i det åpne. En milepæl for de som driver risikobasert målstyring, og ikke juridisk gjemsel.
En ny dom fra Høyesterett (HR-2026-780-A) tydeliggjør et grunnleggende prinsipp i kontraktsforhold: Risiko med store konsekvenser skal ikke gjemmes bort i uklare henvisninger. For byggebransjen er ikke dette bare juss – det er praktisk prosjekt- og risikostyring.

Hva skjer når kritisk infrastruktur svikter – og det ikke finnes en rask hyllevareløsning? For virksomheter innen vann, energi, transport, havn og annen kritisk infrastruktur er dette ikke et hypotetisk spørsmål. Infrastruktur tar tid å bygge, er kostbar å erstatte og er ofte avhengig av komplekse, globale leverandørkjeder. Når noe først går galt, kan konsekvensene bli både langvarige og svært kostbare – og langt mer omfattende enn mange er klar over.

Høyesterett skal nå behandle anken i en sak om en prosjektleder i entreprenørbransjen (LG-2025-4886). Spørsmålet er om han hadde en «særlig uavhengig stilling», eller om han hadde krav på overtidsbetaling. For kunnskapsbedrifter er dette mer enn en arbeidsrettslig detalj; det er et varsel om økte krav til etterlevelse, sporbarhet og ansvarlig virksomhetsstyring. For hvordan kan du som oppdragsgiver kontrollere fakturaen, når leverandøren ikke engang fører timer for sin egen prosjektleder?

Byggherren har kuttet mengdene med 30 prosent. Du tenker: «Greit, da kutter jeg ned til underentreprenøren også». Men nei – det fungerer ikke sånn. Vi har sett denne tilnærmingen flere ganger, og altfor ofte ender det med at hovedentreprenør blir sittende igjen med millionregningen. For byggherre kan dette også slå tilbake: Når entreprenørens kontraktskjede ikke henger sammen, øker risikoen for forsinkelser, kvalitetstap og lange sluttoppgjør.

Offentlige anskaffelser er i endring. Med Prop. 147 L (2024–2025) og forslaget til ny anskaffelseslov ser vi i Dynabyte at seriøsitetsarbeidet er i ferd med å flytte seg fra vedlegg og intensjoner – til kjernen av prosjekt- og kontraktstyringen. Det merkes allerede i bygge- og anleggsprosjekter der krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold møter en presset hverdag, lange kontraktskjeder og tøffe marginer.

Vi er stolte av å kunne dele at Dynabyte Consulting AS nå har etablert en egen elektroavdeling – med et tydelig mål: å styrke leveranseevnen vår i komplekse samferdselsprosjekter.
Den nye elektroavdelingen bygger videre på Dynabytes erfaring innen prosjektstyring, prosjektering og byggeledelse, risiko (RAMS), innkjøp og kontrakt. Slik kan vi tilby et mer helhetlig lag rundt prosjektene – fra tidligfase til ferdigstillelse.

Vi ser tilbake på året som har gått – på blogginnleggene vi har skrevet og tilbakemeldingene vi har
fått fra dere som leser. Det både gleder og varmer, særlig i disse tider, å oppleve at vi bidrar til å
gjøre hverdagen litt enklere for alle dere som står midt i kontrakter, anskaffelser, prosjekter, risiko
og krevende beslutninger.
Bloggen vår har aldri vært ment som et utstillingsvindu for oss som selskap, men som et
arbeidsverktøy for deg som faktisk skal få ting til å fungere i praksis.

Det dukker stadig opp nye RFI-er, det diskuteres plattformer, og kravlistene fylles med ord som «moderne», «standardisert» og «KI-klar». Skal alle plutselig ha nytt KGV? Midt i systemjakten er det kanskje grunn til å stille noen erfaringsbaserte spørsmål: Vet vi egentlig hvordan et godt konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) burde være – prosessuelt, anskaffelsesfaglig, juridisk og ikke minst praktisk? Har de som nå utvikler verktøyene tilstrekkelig erfaring med reelle offentlige anskaffelser til å forstå hva som faktisk avgjør om en prosess imøtekommer regelverkets krav og partenes legitime behov, og i beste fall står seg i møtet med KOFA og domstolene?

Konfliktnivået i bygg- og anleggsnæringen har vært for høyt så lenge de fleste kan huske. Sluttoppgjør som drar ut, advokattimer som spiser marginene, prosjekter som lammes av uenighet i stedet for å drives frem av samarbeid – dette er ikke unntak, men velkjente mønstre. Samtidig ligger produktivitetsutviklingen betydelig bak resten av fastlandsøkonomien. Det er ikke tilfeldig.

Debatten om gratisarbeid i offentlige anskaffelser er ikke ny, men høyst aktuell. Krav om ferdig utviklede konsepter, skisser eller løsningsforslag før kontrakt tærer på tilliten mellom oppdragsgiver og leverandørmarkedet. Det reduserer reell konkurranse og favoriserer aktører som har økonomisk handlingsrom til å levere omfattende arbeid uten garanti for kompensasjon. Som rådgiver med lang erfaring fra offentlige anskaffelser ønsker vi å bidra med noen faglige og, forhåpentligvis, balanserte tanker: hvorfor dette skjer – og hvordan det kan løses innenfor regelverket.

Fornebubanen viser vei for karbonfanget betong. Når det offentlige bruker sin innkjøpsmakt strategisk, kan resultatene bli banebrytende – ikke bare for enkeltprosjekter, men for hele næringer.
Et tydelig eksempel finner vi i Fornebubanen-prosjektet i Oslo, hvor en av de første kommersielt tilgjengelige betongløsningene med sement produsert ved fullskala karbonfangst (CCS) nå tas i bruk. Dette er et historisk skifte for byggebransjen – og et direkte resultat av at klima og bærekraft har fått en sentral plass i offentlige anbudsprosesser.